Me somnar i Getsemane

Me somnar i Getsemane
me som hadde tenkt å vaka.
Me trudde ikkje det skulle bli som dette
den gongen me kom til deg
med framtida rein som kvite liljer
i sterke hender av god vilje.
Slapp me då ikkje alle ting og fulgte deg?

Me som ville mykje,
oss som lite skjøna.
Det vart så annleis.
Med akslene tyngde
av alt det me hadde tenkt
møtte me det ukjende.

At vegen var smal
hadde dei sagt til oss,
det var oss sjølve
me visste for lite om.

Me somnar i Getsemane,
utmatta av alt
det me undervurderte:
vondskapen, kvardagen
og likesæka.
Det var me
som skulle ofra livet
om det trengdest.
Det var oss som ville
flytta fjell.

Nå sit me her og søv.
Ha tol med oss, Herre.

Kyrie Eleison
Miskunna deg i di liding og din styrke.

Heidi