Gå elskande ut

Ubekymra fløytetonar
bølgjer over blått hav.
Visst finst dagen til,
og eg skal ikkje frykta.

Dagen er av vivendel
av solsikker og blåklokker,
luktande av rosmarin,
honning og ville bringebær.

Han er varm
som glatte svaberg
mot huda.

Dei dansande
fjørlette
kvite skyene
der himmelen er høgast
samlar seg
utan spor av tyngde
til ein ubekymra menuett
mot livet og menneska
mot raudkløver,
prestekragar
og lysande gule tiriltunger.

Takken skal løftast
som svar til deg.
for me har fått

Kjærleiken
Løvetannfrø
av mine hender
eld i mine spor
sval lavendel
mot det som brenn

Overflod
har me fått
La kjærleiken fly
som lette frø med venger
som varm eld i mine spor
og som sval lavendel
mot det som brenn.

Og me skal likevel våga
å gå elskande ut

Ut i livet
inn i dei lange rekkjene
av ukjende kvardagar.

Heidi